dubi dubi

 

Jeg har brukt en dag på å komme meg etter flyttereisen hjem, bæring og kjøring tar på. Vi begynte søndagen med å pakke bil og tilhenger full med flyttelasset mitt. Vi kom oss ikke lenger enn til Åsane før måtte vi snu. Jeg hadde glemt en ovn vi kjøpte i januar og jeg kunne bare ikke la den bli igjen. Overraskende nok snudde pappa uten en sur mine. Fordi bilen til pappa ikke har tilhengerfeste hadde vi lånt mine besteforeldres bil. Aberet med bilen er at den hverken har fungerende radio eller cdspiller! Når man skal kjøre 8 timer er det deilig å kunne høre litt på musikk. Men den hadde kassettspiller da:) Jeg lette bilen rundt og fant til slutt en kassett i hanskerommet. Sangene var ikke helt etter min smak foruten postgirobyggets "en solskinnsdag", tipper flesteparten av sangene var fra 50, 60 og 70 tallet. Overraskende mange av sangene innehold frasen "dubi dubi" så den har surret rundt oppe i toppen siden turen. Annoying! Hehe. 

Det er litt rart at jeg er hjemme for godt nå, det slo meg i går at jeg faktisk ikke skal tilbake til Bergen etter sommeren. Tar nok litt tid før jeg venner meg til tanken. Selv om turen over fjellet var noe lang, slo det meg hvor sykt vakkert det er på Vestlandet. Særlig i Hardanger. Kunne godt ha tenkt meg å bodd der. Men jeg er nok en byjente deep down.