HELLO RAIN

Fytti som det regner ute, jeg bor i jo Bergen så det burde vel ikke komme som noen stor overraskelse men oh boy! Frister svært lite å gå på butikken nå og enda mindre å ha utetrening i to timer. Men må man så må man. Nå er det akkurat en måned til jeg flytter herfra, rart å tenke på. Om to eksamener er det fri! Eller håper jo på å jobbe litt i sommer, så helt fri blir det vel ikke. Har begynt å sjekke ut hybler i Oslo-området men det er sabla dyrt å bo i Oslo. Bergen er superbillig i forhold. Kan selvfølgelig alltids bo i Drammen og pendle, men er ikke helt frelst av den tanken heller. Drømmer om et rom med hvitmalte vegger og høyt under taket og gjerne med en vinduskarm å sitte i. Men er vel håpløst å finne noe sånt når budsjettet begrenser seg til maks 4000 pr måned. Åh sukk. Har sagt det før og sier det igjen: jeg burde vært født rik. 

SIRKLER

Jeg går i sirkler mellom skole, trening og jobb mens jeg venter på noe annet. Min tid i Bergen er snart over og det er litt bittersøtt. Men jeg er mest glad. Har ikke tenkt å se meg tilbake og angre denne gangen. Nå skal jeg gjøre det jeg har lyst til. 

VÅR I LUFTA

Det er vår i lufta i Bergen. Så fort jeg blir ferdig med et par ting på pcen bærer det ut på joggetur opp Fløien. Alle meldinger om nedbør til helgen velger jeg å overse.

DILEMMA

Det er ganske rart å tenke på at jeg har studert i snart tre år. I løpet av disse tre årene har jeg vært innom emner av ganske forskjellig grad. Jeg har snust på norsk grammatikk og lingvistikk, lært en hel del engelsk grammatikk og fonetikk, lært om britisk samfunn og kultur. Fra engelsken gjorde jeg et vilt hopp over til statsvitenskap, eller sammenlignende politikk som man kaller det her i Bergen. Et valg jeg aldri helt forstod hvorfor jeg tok, men som på et tidspunkt faktisk føltes riktig. Statsdannelse, teorier, geografi, politiske partier og til en viss grad historie. Skal jeg være dønn ærlig var vel metodelæren det jeg likte best av statsvitenskapen, og det kan vel egentlig ikke klassifiseres som statsvitenskap en gang. Jeg tok også et fag fra administrasjons og organissasjons vitenskap, den andre formen for statsvitenskap som er på universitetet i Bergen. Gikk ut av det med litt mer kunnskap om den norske forvaltningen som kunne kommet godt med da jeg tok SK2 på videregående. 

Etter et lite sammenbrudd og noe man kanskje kan kalle å være utbrent i høst fant jeg ut at jeg måtte ha en pause fra statsvitenskapen. Derfor tar jeg fag fra medievitenskap dette halvåret. Det gikk litt trått i starten, sikkert fordi jeg ikke kjente noen på studiet og følte at medievitenskap ikke var langt nok unna statsvitenskapen. Men sånn er det med fag på universitetet, selv om innholdet er forskjellig er opplegget det samme. Forelesninger, seminarer og innleveringer. Mye selvstudium er det også. Men akkuratt det klager jeg ikke på, heller selvstudium enn å være på skolen fra 9-4 hver dag. Nå har jeg hatt medievitenskapfag i snart fire måneder og endelig føler jeg at jeg er inne på noe! Det er så deilig, men samtidig ikke helt. 

Jeg er 30 studiepoeng unna å fullføre graden min i sammenlignende politikk. En stor del av meg sier go for it og bli ferdig. Lånekassestøtten varer jo ikke evig heller. Den andre siden sier at jeg aldri vil få gjort noe særlig med graden min i sammenlignende politikk, jeg en rimelig sikker på at jeg ikke er interessert i å ta master i det. Så hvorfor skal jeg fullføre bare for å fullføre? En annen side ved saken er at jeg er LEI av å være i Bergen. Jeg savner hjem. I løpet av tiden jeg har vært her har jeg vært i langdistanseforhold, jeg er ikke interessert i å ha et langdistanseforhold for alltid. Dessuten forsvinner de fleste av mine venner neste år og jeg merker jeg er lite motivert for å gjøre en innsats for å få masse nye venner når det bare er for et år likevel. 

What to do?

Må bestemme meg snart, hvis jeg skal til Oslo må jeg si opp leiligheten og ordne masse ting her. Dessuten så må jeg for min egen del ta et valg snart, jeg blir gal av å ikke vite hva som skjer. Går rundt å tenker masse hele tiden og det er ikke bra. Går utover alt annet jeg gjør her oppe.

CLEANING OUT MY CLOSET

PHOTO: http://xoxowildchild.tumblr.com/page/2

Det føles utrolig deilig å kunne konstatere at nå er alle vinterklær pakket vekk for en god stund. Dynejakka er stappet i en boks under senga og forhåpentligvis trenger jeg ikke se den før neste desember. Har vært flink og ryddet i de andre klærne mine også, så to poser med klær går til uff. Alle vårtingene henger fint på hengere og jeg gleder meg til å ta på meg lyse deilige plagg igjen. Bort med ull og svarte gensere! Gleder meg til det blir enda varmere og shortsen kan bli brukt uten stømpis. Etter å ha omorganisert klesskapet innser jeg at jeg egentlig har utrolig lite sommertøy. Det kan ha en sammenheng med at hele fjordårets sommer ble tilbragt innendørs på et varehus og det derfor ikke var store behovet for sommerklær. Men jeg har lært av mine feil (tror jeg) så i år skal det bli andre boller. Håper bare jeg får meg en sommerjobb, noe inntekt må man jo ha for å finansiere sommerkosen :)

Sweet dreamz

Parisdrømmer

Killerappartment drømmer

Drømmer om sommer

Pictures: not my own but I wish they were (from weheartit.com I think)

OVERBOARD

Allerede da jeg trasket avgårde fra Sandviken merket jeg den snikende følelsen som kommer en gang innimellom. Sola skinte ikke, den blendet meg. Skoene var ikke nye og fine, men for stramme. Hvorfor tok jeg ikke på solbriller? Sulten selv om jeg nettopp hadde spist. Små irritasjonsmomenter. Og på toppen av det hele en dæsj med selvmedlidenhet og ferieabsienser. Og hva resulterer slike ting i? Jo, shopping. I mitt tilfelle shopping av undertøy, solbriller og bikini. Hva jeg egentlig skulle kjøpe kan være det samme. Men nå som selvmedlidenheten har gitt seg litt er det noe surt å se at jeg nesten ikke har penger igjen. Er ikke totalt kirkerotte-blakk, bare så blakk at jeg må finne fram krisegrisen for å finansiere den planlagte hjemturen i slutten av april.

Og ellers? Jeg ble forsøkt omvendt tidligere i dag. Eller det er kanskje å ta i litt. Jeg snublet inn i et par misjonærgutter på vei mot kjøpesenteret. Jeg prøvde å snike meg unna, men i et svakt øyeblikk ble jeg for godtroende. Jeg skylder på det nye programmet "Alt for Norge". Når den ene misjonæren sier "excuse me" er det første som slår meg at han vil frelse meg og jeg har mitt "I'm not interested" svar klart. Men så kommer den andre innskytelsen; "hva om de trenger hjelp med veien eller noe?". Det er her "Alt for Norge" kommer inn. For da jeg satt i sofaen i går ble jeg så inderlig pinlig berørt over hvor lite hjelpsomme nordmennene var overfor amerikanerne i programmet. Derfor stopper jeg, føler meg forpliktet til å heve den norske hjelpsomhets standarden et par hakk. Dessverre var det bare et par vanlige misjonærer og ikke turister på villspor. Da jeg skjønner tegninga stortrer jeg fram at jeg ikke tror på gud. Tilbake får jeg et vennlig smil og en lapp med en nettadresse til en side hvor man kan lese om folk som har blitt omvendt. Vanligvis ville jeg ikke tatt i mot, men siden han smilte så pent aksepterte jeg. Men jeg tror fortsatt ikke på gud. Sånn er det med den saken. Jeg er en realist, og realistisk sett er det liten sjanse for at det finnes en gud. Ikke sant?