DILEMMA

Det er ganske rart å tenke på at jeg har studert i snart tre år. I løpet av disse tre årene har jeg vært innom emner av ganske forskjellig grad. Jeg har snust på norsk grammatikk og lingvistikk, lært en hel del engelsk grammatikk og fonetikk, lært om britisk samfunn og kultur. Fra engelsken gjorde jeg et vilt hopp over til statsvitenskap, eller sammenlignende politikk som man kaller det her i Bergen. Et valg jeg aldri helt forstod hvorfor jeg tok, men som på et tidspunkt faktisk føltes riktig. Statsdannelse, teorier, geografi, politiske partier og til en viss grad historie. Skal jeg være dønn ærlig var vel metodelæren det jeg likte best av statsvitenskapen, og det kan vel egentlig ikke klassifiseres som statsvitenskap en gang. Jeg tok også et fag fra administrasjons og organissasjons vitenskap, den andre formen for statsvitenskap som er på universitetet i Bergen. Gikk ut av det med litt mer kunnskap om den norske forvaltningen som kunne kommet godt med da jeg tok SK2 på videregående. 

Etter et lite sammenbrudd og noe man kanskje kan kalle å være utbrent i høst fant jeg ut at jeg måtte ha en pause fra statsvitenskapen. Derfor tar jeg fag fra medievitenskap dette halvåret. Det gikk litt trått i starten, sikkert fordi jeg ikke kjente noen på studiet og følte at medievitenskap ikke var langt nok unna statsvitenskapen. Men sånn er det med fag på universitetet, selv om innholdet er forskjellig er opplegget det samme. Forelesninger, seminarer og innleveringer. Mye selvstudium er det også. Men akkuratt det klager jeg ikke på, heller selvstudium enn å være på skolen fra 9-4 hver dag. Nå har jeg hatt medievitenskapfag i snart fire måneder og endelig føler jeg at jeg er inne på noe! Det er så deilig, men samtidig ikke helt. 

Jeg er 30 studiepoeng unna å fullføre graden min i sammenlignende politikk. En stor del av meg sier go for it og bli ferdig. Lånekassestøtten varer jo ikke evig heller. Den andre siden sier at jeg aldri vil få gjort noe særlig med graden min i sammenlignende politikk, jeg en rimelig sikker på at jeg ikke er interessert i å ta master i det. Så hvorfor skal jeg fullføre bare for å fullføre? En annen side ved saken er at jeg er LEI av å være i Bergen. Jeg savner hjem. I løpet av tiden jeg har vært her har jeg vært i langdistanseforhold, jeg er ikke interessert i å ha et langdistanseforhold for alltid. Dessuten forsvinner de fleste av mine venner neste år og jeg merker jeg er lite motivert for å gjøre en innsats for å få masse nye venner når det bare er for et år likevel. 

What to do?

Må bestemme meg snart, hvis jeg skal til Oslo må jeg si opp leiligheten og ordne masse ting her. Dessuten så må jeg for min egen del ta et valg snart, jeg blir gal av å ikke vite hva som skjer. Går rundt å tenker masse hele tiden og det er ikke bra. Går utover alt annet jeg gjør her oppe.