Den sommer'n den sommer'n

Ahh den sommern. At the moment er det faktisk SOL ute, nesten utrolig, men jeg ligger som et digert slakt på senga. Sykler de tjuefem minuttene til og fra jobb på mammas beist av en sykkel, og det tar på! Særlig fordi sykkelen har tre gir og det letteste giret føles som gir 15 på en vanlig sykkel. Kjøpte meg egen fancypancy terrengsykkel som det var meningen at jeg skulle bruke til jobb, MEN den ble selvfølgelig stjålet FØRSTE dagen jeg brukte den til jobb. Eller det vil si, sykkeltyven tok ikke hele sykkelen bare stanga til styret, dempere, bremser og hjulet foran. Får heldigvis ny sykkel snart , venter bare på forsikringspenga, når de kommer settes mammas oh so pratiske bysykkel i garasjen for en stund. Ellers prøver jeg og kjæresten å finne ut hvor vi kan dra på ferie, er ikke helt lett når man bare kan være borte fire dager.

Summerdoggin

Louie liker å være der det skjer, enten det er til lands eller til vanns følger han med. Etter han kom inn i slekta for litt over et år siden, har han i tillegg til å ha blitt familiens mest bortskjemte medlem, blitt familiens mest fotograferte medlem. Denne hytteturen var ikke noe unntak, Louie er og blir stjerna. 

Have to start packing...

For om noen timer drar jeg til dette deilige stedet: 

  
Brekkestø= beste sommerstedet på jord. Her har jeg vært på familiehytta hver sommer siden jeg ble født. Sommern blir ikke helt den samme uten båtturer, fiske og bading i en herlig sørlandsby, synes nå jeg i hvert fall.

Ut på tur

Etter litt (endel) overtalelse ble kjæresten med på tur i Kjøsterudjuvet. Det var strålende sol da vi satt oss på bussen og vi (i det minste jeg) gledet oss til turen. Da vi kom fram til foten av juvet reagerte kjæresten på at det var mye vann. Jeg har ikke gått juvet på vel tre år så jeg antok at det var sånn det skulle være:

Med tro på at vannmengden ville minke lenger opp i juvet satt vi avgårde. Etter kort tid oppdaget vi at kjærestens sko var ganske så uegnet for hopping fra stein til stein i en stri bekk, de var såpeglatte under. Selve juvet er ikke særlig langt (ca 1200 meter tror jeg) men vi brukte lang tid på å komme framover. Fordi skoene til kjæresten var så glatte måtte han flere steder ta de av seg og gå barbeint (det var ikke snakk om å gjøre de relativt nye hvite air jordans skoa våte nei). Da vi hadde brukt evigheter på å komme oss nesten til toppen ble vi møtt av dette synet:

Jeg ble sendt opp stigen som forsøkskanin og jeg ble klissvåt (go figure). Da jeg kom på toppen av stigen så jeg bare masse vann og håpet mitt om at vi skulle nå toppen sank. Vi hadde nesten bestemt oss for å snu da det dukket opp tre gutter lenger ned i juvet. Vi spurte dem om de hadde tenkt å fortsette videre, det hadde de. Da kunne ikke vi være dårligere enn dem. Så vi trosset de store vannmengdene, ofret de hvite skoene til kjæresten og ble møtt av dette deilige synet på toppen:

Feiret at vi hadde kommet oss opp med et deilig bad i dette tjernet og safarikjeks, var ikke så ille temperatur!