Ut på tur

Etter litt (endel) overtalelse ble kjæresten med på tur i Kjøsterudjuvet. Det var strålende sol da vi satt oss på bussen og vi (i det minste jeg) gledet oss til turen. Da vi kom fram til foten av juvet reagerte kjæresten på at det var mye vann. Jeg har ikke gått juvet på vel tre år så jeg antok at det var sånn det skulle være:

Med tro på at vannmengden ville minke lenger opp i juvet satt vi avgårde. Etter kort tid oppdaget vi at kjærestens sko var ganske så uegnet for hopping fra stein til stein i en stri bekk, de var såpeglatte under. Selve juvet er ikke særlig langt (ca 1200 meter tror jeg) men vi brukte lang tid på å komme framover. Fordi skoene til kjæresten var så glatte måtte han flere steder ta de av seg og gå barbeint (det var ikke snakk om å gjøre de relativt nye hvite air jordans skoa våte nei). Da vi hadde brukt evigheter på å komme oss nesten til toppen ble vi møtt av dette synet:

Jeg ble sendt opp stigen som forsøkskanin og jeg ble klissvåt (go figure). Da jeg kom på toppen av stigen så jeg bare masse vann og håpet mitt om at vi skulle nå toppen sank. Vi hadde nesten bestemt oss for å snu da det dukket opp tre gutter lenger ned i juvet. Vi spurte dem om de hadde tenkt å fortsette videre, det hadde de. Da kunne ikke vi være dårligere enn dem. Så vi trosset de store vannmengdene, ofret de hvite skoene til kjæresten og ble møtt av dette deilige synet på toppen:

Feiret at vi hadde kommet oss opp med et deilig bad i dette tjernet og safarikjeks, var ikke så ille temperatur!