SMEKK SA DØRA

Smekk sa døra. Plutselig stod jeg på trappa i sokkelesten med fem hundre kroner i lomma og en skrue i hånda. Mannen som hadde kjøpt to bokhyller av meg var oppe i bilen med den ene hylla. Den andre hylla stod fortsatt i hagen. Smekklåser kan være ganske greie bortsett fra når man hverken har nøkler på seg eller mobiltelefon i nærheten. Jeg forbannet skruen som hadde fått meg til å løpe ut på trammen in the first place. Huseieren i overetasjen var selvfølgelig ikke hjemme. Med andre ord: slaget var tapt. Jeg hadde låst meg selv ute.

Etter litt lynrask tankevirksomhet fant jeg ut at det ville bli for pinlig å bli stående på trappa når bokhyllemannen kom tilbake for å hente den siste bokhylla. Så jeg plasserte skruen der den hørte hjemme i den gjenværende bokhylla og spurtet rundt huset. Der ble jeg til jeg var sikker på at han var borte. Men hva skulle jeg gjøre nå? Ikke hadde jeg telefon og ingen av de nærmeste naboene var hjemme. Jeg vurderte å ringe på hos noen av de andre naboene for å låne telefon, men avstod. Vurderte også å ta med meg femhundrelappen jeg hadde fått fra bokhylleduden ned på nærbutikken for å kjøpe en avis og noe proviant. Men fordi barbeint sesongen så absolutt ikke har begynt enda, slo jeg fra meg den ideen også. Vinduer og verandadører var selvfølgelig stengt, så å komme seg inn på den måten var heller ikke noe alternativ. Det ble til at jeg campet på plattingen i hagen. Der stod det i det minste noen hagemøbler. Tiden sneglet seg avgårde. Merkelig følelse å ikke ane hvor lang tid som har gått eller kommer til å gå før man får foretatt seg noe. Heldigvis kom den ene samboeren min hjem etter at jeg hadde tilbragt vel en time ute. 

  

Jeg har nå lært at jeg ikke må løpe ut døra uten nøkler, det hender faktisk at den utrolig dårlige smekklåsen går i lås (selv om den vanligvis aldri gjør det ellers). Og det skjer selvfølgelig når ingen andre er hjemme.

Bilde: http://wedyoung.tumblr.com/post/500078933